I .B. L - ♡ ♡ ♡ hits

En dag i Guatemala



I helgen ble det en svipptur til Antigua i Guatemala for beske Emma og Sofie. 15 timers busstur hver vei, og det fikk veldig fint. Vi ankom lrdag kveld og dro mandag morgen. Vi har ftt s mye ut av denne korte tiden. Her kommer et lite bildedryss.

Mimmi, Juan, Sofie, Emma og jeg

Frokost p hostellet

Sofie hentet oss etter frokost og tok oss med til Guatemala City

Emma, Sofie og jeg

Etter ha sett litt av hovedstaden tok Mimmi, Emma og jeg bussen tilbake til Antigua. Den bussturen er definitivt den raskeste og mest svingete bussturen jeg har vrt med p. Jeg l sidelengs i setet hver gang bussen svingte.

Ruiner i Antigua

Mye kjligere her enn i Nicaragua. Det regnet litt ogs.

Veldig sterk kuling ogs Emma!

Emma prver ut en ny look.

N er 3 eksamener oversttt og det gjenstr muntlig eksamen i spansk. S er det avskjedfest p 17 mai, pakking og hjem til mitt elskede Norge.

  • 15.05.2017
  • 2 Kommentarer
  • La Republica Dominicana



    I psken hadde Mimmi og jeg to fantastiske uker p den Dominikanske Republikk. Vi hadde mellomlanding i Costa Rica og fikk sett litt av hovedstaden, San Jose.

    Vi skulle egentlig vre en uke, men utrolig nok ble en uke til to og vi storkoste oss! Vi bodde hos familien og vennene til en venninne av meg som ga oss et godt innblikk i kulturen. De tok oss med rundt p tur, til hvite strender, krystallklart hav, og fine severdigheter.

    Jeg er helt overveldet over godheten til menneskene vi har mtt p denne turen. De gjorde reisen vr til en helt uforglemmelig opplevelse.

    Like fr vi dro fra Len hadde vi presentasjoner for feltstudien vi var p for noen uker siden. Jeg var i en liten landsby som het Lagartillo sammen med Emilio (nicaraguansk), Linda og Andrea.

    Jeg er s glad for at jeg dro til andre land i latinamerika. Jeg trodde at Nicaragua var veldig representativt, men innser hvor utrolig forskjell det er p land, byer og ikke minst de store klasseforskjellene i latinamerika. Jeg har ogs innsett at deg er ikke p grunn av mangel p penger at Nicaragua er fattig, for det er mye penger i omlp. Et system som er korrupt fra bunn til topp er ikke lett endre p. Det fr meg virkelig til sette pris p hvor trygt og stabilt vi har det i Norge.

    En dag dro vi p biltur til grensen til Haiti. P veien hver halvtime ble vi stoppet av militre patruljer. Vi rullet ned vinduet, og de spurte "hva har vi her?". Med andre ord, om vi hadde noe ulovlig i bilen (en haitianer, dop ol.) som krevde en liten bestikkelse. Heldigvis var sjfren vr lokal og han svarte "ingenting og noe penger kunne de bare glemme" og kjrte bestemt videre. Dristig fyr han der!

    P den Dominikanske Republikk ble det to uker i luksus, noe som ikke helt kan sammenlignes med levestanderen vr her i Len. Det var nesten s vi skvatt bare ved se blanke, skinnende biler og hye bygninger i Santo Domingo. Det er veldig mye turister p yen og der er fullt av resorter langs stranden.

    Vi ble hundepassere i noen dager ogs for vennene vre. Utrolig koselig!

    Utsikten fra leiligheten vi fikk lne.

    • 08.05.2017
    • 3 Kommentarer
  • La cultura en Nicaragua



    Smoothie p en fortauscaf med Miurel, Emilio og Alejandra

    Tenkte jeg ville dele noen av tankene og opplevelsene mine med dere. Det er ganske tydelige forskjeller mellom norsk og nicaraguansk kultur. For eksempel blir kvinner p gaten ofte lagt godt merke til av mange av mennene her. Kvinner pkalles ved bde plystring, roping og andre lyder. Lyder som man gjerne bruker for pkalle en katt eller en hund. Det har vrt noen f ganger det er morsomt og man ler av det, hvis det er tysete ting de sier som wait for me, my angel, I love you. Nr man iallefall tilhrer samme generasjon, kan det vre litt underholdende. Men oftest er det heller menn dobbelt, eller trippelt s gammel som deg som gjr slikt. Det fles helt feil.

    Er man p bar eller diskotek, spares det heller ikke p komplimentene. Allerede etter frste timen, har du sannsynligvis blitt fortalt om alle dine positive attributter som mer enn gjerne kan fylle en hel A4 side. Det str ikke p mennenes innsats og man kan vre ganske sikker p at man langt ifra er den frste p forgudelseslisten deres. Du er kanskje den vakreste og den mest fantastiske i kveld eller akkurat denne timen, men i gr var det en annen, og p lrdag er det en ny.

    Det er fascinerende oppleve en s intens kontaktsken og objektivisering. Det er veldig annerledes enn i Norge. Alle inntrykkene her fr meg til oppdage hvilke normer jeg brer med meg fra det norske samfunnet. Hva jeg anser som vanlig, greit og normal hflighet, kan jeg ikke ndvendgvis forvente oppleve i en annen kultur.

    Jeg har til tider blitt ganske oppgitt og frustrert over kommentarer som slenges p gaten her. Det kan fles som at Jan Thomas fra Se og Hr skal gi meg karakter for skjnnhet, sminke og antrekk hver dag. Det er ikke bare menn som slenger ut kommentarer. Jeg passerte nylig to jenter p universitetet som kommenterte meg p en lite diskret mte. De brydde seg ikke om at jeg forstr spansk. Selv om de sa noe fint hadde jeg satt pris p om de sa det direkte til meg i stedet. For de snakket ikke til meg, bare om meg. Uansett kultur, tror jeg ikke jeg kommer til vende meg til dette.

    Musikken som spilles p radioen, p gaten og p diskoteker her, er som oftest reggeaton. Veldig fengende rytmer. Men hrer man p teksten omhandler den hovedsakelig kjrlighet og utroskap. Jeg sammenligner jo alt med Norge hvor jeg opplever at det er uakseptabelt vre utro. Mens her synges det hyt ut om stjele en annens kjreste, kun for en kveld og leve i yeblikket, for ingen trenger vite om det. Det hadde vrt veldig gy oversette alle sangtekster til norsk og se reaksjonene hjemme. Jeg ler litt nr jeg tenker p det.

    Jeg hadde en veldig interessant samtale med negledesigneren min. Hun sa: Her i Nicaragua er ikke den trofaste mannen fdt enda. Hun pstod det var s av dem at hun kan telle dem p en hnd. Til stadighet sies det her om mennene at de er noe gode bandidos (banditter p norsk). I flge vertsmor er det viktig finne ut om en mann er gift og om han har barn fr man involverer seg. For det er visst ikke en selvflge at det blir fortalt selv om man spr.

    Nicavennene i klassen kommer ofte med veldig underholdende historier. Emilio har fortalt meg om en bekjent som har ftt seks barn med seks forskjellige kvinner. Og en venninne herfra fortalte at hun hadde truffet en mann i tte mneder og likte han veldig godt, helt til hun fant ut at han hadde kone og familie. Det verste var at moren hans hjalp han med disse lgnene. Fascinerende historier jeg fr hre, virkelig. Men det er ogs viktig huske p at dette er historier om noen og ikke alle menn.

    Det er veldig interessant vre s tett p en annen kultur. Det er s mye her jeg liker. Jeg kom til Nicaragua med noen stereotyper og ideer om latinokulturen. Man blir gjerne litt overrasket nr man fr noen av stereotypene s tydelig bekreftet, som det med objektivisering av kvinner. Det er heldigvis noe som et veldig uvant for meg. Det er fortsatt viktig huske p at ikke alt er svart/hvitt her, og at jeg bare snakker ut ifra mine opplevelser. Det er veldig lrerrikt bli kjent med en kultur p godt og vondt, og jeg tar med meg all kunnskap videre.

    Da er det klart for avreise til Den Dominikanske Republikk. God pske!

    • 06.04.2017
    • 0 Kommentarer
  • Un da en Estel



    Mimmi, Mikkel (her kaller vi han Miguel) og jeg, tok en dagstur til Estel, en by to timer nord for Len. Den er veldig kjent for sine kunstneriske murer, som man finner rundt om i byen.

    Vi beskte Joya sigarfabrikk. Skulle tro vi var de sigar entusiastene! Nesten iallfall. Det er vel heller det at Mimmi er flink planlegge kulturelle visitter og jeg slenger meg p. Veldig fint med en som er s interessert i museer, fabrikker, forestillinger osv.

    Her fjerner vi "hovedren" p tobakksbladet. P denne mten deles bladet i to, og sammen med andre blader rulles det sammen og blir lagt i en sigarpresser for formes.

    Arbeiderne p fabrikken.

    Un beso

    • 03.04.2017
    • 1 Kommentar
  • Colores vivos



    Kunstmuseum og caf med en venninne fra skolen. God samtale.

    For meg er gode samtaler s utrolig viktig. Nr jeg er hjemme i Norge snakker jeg veldig mye i telefonen med venner og familie. Jeg fr ikke gjort like mye av det her p grunn av tidsforskjellen, men da har jeg enda en ting glede meg til i mai.

    Nr vi er sammen med andre mennesker, synes jeg det er s viktig se personen i ansiktet og vie den all sin oppmerksomhet nr man frst er sammen. Vise at man bryr seg om den som prater ved virkelig vre tilstede i samtalen. Det er heller ikke alltid det er ndvendig prate, man kan ogs bare vre stille sammen. Det synes jeg er utrolig fint og jeg tenker det er et tegn p at man fler seg trygg og komfortabel sammen.

    Ofte nr vi prater med andre, er det lett bli distrahert av en blinkende mobiltelefon. Det skjer titt og ofte. Men hvordan fler man seg nr man kun fr halvparten av oppmerksomheten? Blir det da en slags konkurranse mellom person og mobiltelefon? Hva er gyest? Hva er viktigst?

    Jeg er iallfall s glad for at nr jeg er med menneskene som betyr mest for meg, vier vi all vr oppmerksomhet til lytte, forst den andre personen og vre tilstede i yeblikket. For det er da de gode samtalene kan blomstre.

    Rosebad

    Bursdagsbarnet 20 r! Ja, Emma er tilbake :-D

    Veldig kjekt og morsomt. Utrolig nok har gruppen min i Latin-Amerika-studier blitt tildelt samme sted som Emma har vrt i tre uker. Det er en liten landsby noen timer nord som heter Lagartillo. Der finnes ingen mobildekning eller internett.

    I min gruppe er Emilio (nicaraguansk) og to andre norske jenter fra klassen. Vi skal vre i en uke. Hrer at maten er helt nydelig, s jeg ser virkelig frem til en uke med mat, natur, nye vennskap og utvidet ordforrd.

    Vi skal bo hos en nicaraguansk familie, og underske noen problemstillinger vi selv har laget. Nr vi kommer tilbake p skolen uken etter, skal alle presentere sine funn.

    Besos!

    • 23.03.2017
    • 3 Kommentarer
  • La vida en Nicaragua



    Vi var p omvisning p Flor de Caa fabrikken hvor de lager rom. Smaksprver og kjretur i golfbil.

    Mimmi, guiden og jeg

    Livet i Len er fint. Jeg har ftt gode rutiner med skole p dagtid, fika med Mimmi og dansing mandag til torsdag kl 1800. Jeg gr p bachata og salsakurs og jeg liker det s godt.

    Ettersom vi er 75 skandinavere her, treffer man p kjentfolk hvor enn man gr, butikken, restauranter, bassenget osv. S det er veldig koselig og jeg fler meg veldig trygg. Len er ogs en veldig populr turistby med haugevis av backpackere.

    Med tanke p spansken og opplevelsen her tilbringer jeg mest tid med nicaraguanere. Mimmi og jeg prater stort sett spansk sammen, og vi kommer som regel i prat med lokale nr vi spiser ute eller gr p barer. Jeg finner ogs p mye p egenhnd, og gjr det jeg fler for. Enten det er g ut og spise, g p caf eller i parken. Hjemme snakker jeg med vertsfamilien hver dag og omtrent alt jeg hrer p av musikk er spansk.

    Nicaragua er det fattigste landet i latinamerika etter Haiti og det merkes p mange mter. Man ser en del folk som sover p gaten, tigger og sniffer lim. Det er ogs mye lommetyveri men s lenge man er observang gr det bra. Innimellom forsvinner vannet eller elektisiteten i noen timer, men alt dette har vrt veldig lett tilpasse seg for det kommer jo tilbake etter en stund.

    N er sommerferien over for nicaraguanerne og det er mye liv p universitetet n. Til n har det omtrent kun vrt oss.

    Mimmi og jeg skal reise til Karibien i psken den 6 april. Vi skal fly til Costa Rica og s ta fly videre til Den Dominikanske Republikk. Der skal vi bo hos noen bekjente :)

    Folkedans pningsdagen p universitetet

    Fika i tregrden til Mimmi. Og ja, jeg gr i bukse selv om det er 36 grader. Holder enda p venne meg mer til det. P gaten og i offentlighet fler jeg meg mye mer respektert ved kle meg i "vanlige klr". Klamt blir det uansett shorts eller bukse. De nicaraguanske studentene og de lokale kler seg i langbukser. Som utlending skiller man seg da enda mer ut hvis man gr i "sydenklr" hehe.

    Peruansk restaurant, nydelig sjmat.

    Un beso

    • 18.03.2017
    • 2 Kommentarer