I .B. L - ♡ ♡ ♡

La cultura en Nicaragua



Smoothie på en fortauscafé med Miurel, Emilio og Alejandra

Tenkte jeg ville dele noen av tankene og opplevelsene mine med dere. Det er ganske tydelige forskjeller mellom norsk og nicaraguansk kultur. For eksempel blir kvinner på gaten ofte lagt godt merke til av mange av mennene her. Kvinner påkalles ved både plystring, roping og andre lyder. Lyder som man gjerne bruker for å påkalle en katt eller en hund. Det har vært noen få ganger det er morsomt og man ler av det, hvis det er tøysete ting de sier som wait for me, my angel, I love you. Når man iallefall tilhører samme generasjon, kan det være litt underholdende. Men oftest er det heller menn dobbelt, eller trippelt så gammel som deg som gjør slikt. Det føles helt feil.

Er man på bar eller diskotek, spares det heller ikke på komplimentene. Allerede etter første timen, har du sannsynligvis blitt fortalt om alle dine positive attributter som mer enn gjerne kan fylle en hel A4 side. Det står ikke på mennenes innsats og man kan være ganske sikker på at man langt ifra er den første på forgudelseslisten deres. Du er kanskje den vakreste og den mest fantastiske i kveld eller akkurat denne timen, men i går var det en annen, og på lørdag er det en ny.

Det er fascinerende å oppleve en så intens kontaktsøken og objektivisering. Det er veldig annerledes enn i Norge. Alle inntrykkene her får meg til å oppdage hvilke normer jeg bærer med meg fra det norske samfunnet. Hva jeg anser som vanlig, greit og normal høflighet, kan jeg ikke nødvendgvis forvente å oppleve i en annen kultur.

Jeg har til tider blitt ganske oppgitt og frustrert over kommentarer som slenges på gaten her. Det kan føles som at Jan Thomas fra Se og Hør skal gi meg karakter for skjønnhet, sminke og antrekk hver dag. Det er ikke bare menn som slenger ut kommentarer. Jeg passerte nylig to jenter på universitetet som kommenterte meg på en lite diskret måte. De brydde seg ikke om at jeg forstår spansk. Selv om de sa noe fint hadde jeg satt pris på om de sa det direkte til meg i stedet. For de snakket ikke til meg, bare om meg. Uansett kultur, tror jeg ikke jeg kommer til å vende meg til dette.

Musikken som spilles på radioen, på gaten og på diskoteker her, er som oftest reggeaton. Veldig fengende rytmer. Men hører man på teksten omhandler den hovedsakelig kjærlighet og utroskap. Jeg sammenligner jo alt med Norge hvor jeg opplever at det er uakseptabelt å være utro. Mens her synges det høyt ut om å stjele en annens kjæreste, kun for en kveld og leve i øyeblikket, for ingen trenger å vite om det. Det hadde vært veldig gøy å oversette alle sangtekster til norsk og se reaksjonene hjemme. Jeg ler litt når jeg tenker på det.

Jeg hadde en veldig interessant samtale med negledesigneren min. Hun sa: «Her i Nicaragua er ikke den trofaste mannen født enda». Hun påstod det var så av dem at hun kan telle dem på en hånd. Til stadighet sies det her om mennene at de er noe gode bandidos (banditter på norsk). I følge vertsmor er det viktig å finne ut om en mann er gift og om han har barn før man involverer seg. For det er visst ikke en selvfølge at det blir fortalt selv om man spør.

Nicavennene i klassen kommer ofte med veldig underholdende historier. Emilio har fortalt meg om en bekjent som har fått seks barn med seks forskjellige kvinner. Og en venninne herfra fortalte at hun hadde truffet en mann i åtte måneder og likte han veldig godt, helt til hun fant ut at han hadde kone og familie. Det verste var at moren hans hjalp han med disse løgnene. Fascinerende historier jeg får høre, virkelig. Men det er også viktig å huske på at dette er historier om noen og ikke alle menn.

Det er veldig interessant å være så tett på en annen kultur. Det er så mye her jeg liker. Jeg kom til Nicaragua med noen stereotyper og ideer om latinokulturen. Man blir gjerne litt overrasket når man får noen av stereotypene så tydelig bekreftet, som det med objektivisering av kvinner. Det er heldigvis noe som et veldig uvant for meg. Det er fortsatt viktig å huske på at ikke alt er svart/hvitt her, og at jeg bare snakker ut ifra mine opplevelser. Det er veldig lærerrikt å bli kjent med en kultur på godt og vondt, og jeg tar med meg all kunnskap videre.

Da er det klart for avreise til Den Dominikanske Republikk. God påske!

  • 06.04.2017
  • 0 Kommentarer
  • Un día en Estelí



    Mimmi, Mikkel (her kaller vi han Miguel) og jeg, tok en dagstur til Estelí, en by to timer nord for Leòn. Den er veldig kjent for sine kunstneriske murer, som man finner rundt om i byen.

    Vi besøkte Joya sigarfabrikk. Skulle tro vi var de sigar entusiastene! Nesten iallfall. Det er vel heller det at Mimmi er flink å planlegge kulturelle visitter og jeg slenger meg på. Veldig fint med en som er så interessert i museer, fabrikker, forestillinger osv.

    Her fjerner vi "hovedåren" på tobakksbladet. På denne måten deles bladet i to, og sammen med andre blader rulles det sammen og blir lagt i en sigarpresser for å formes.

    Arbeiderne på fabrikken.

    Un beso

    • 03.04.2017
    • 1 Kommentar
  • Colores vivos



    Kunstmuseum og café med en venninne fra skolen. God samtale.

    For meg er gode samtaler så utrolig viktig. Når jeg er hjemme i Norge snakker jeg veldig mye i telefonen med venner og familie. Jeg får ikke gjort like mye av det her på grunn av tidsforskjellen, men da har jeg enda en ting å glede meg til i mai.

    Når vi er sammen med andre mennesker, synes jeg det er så viktig å se personen i ansiktet og vie den all sin oppmerksomhet når man først er sammen. Vise at man bryr seg om den som prater ved å virkelig være tilstede i samtalen. Det er heller ikke alltid det er nødvendig å prate, man kan også bare være stille sammen. Det synes jeg er utrolig fint og jeg tenker det er et tegn på at man føler seg trygg og komfortabel sammen.

    Ofte når vi prater med andre, er det lett å bli distrahert av en blinkende mobiltelefon. Det skjer titt og ofte. Men hvordan føler man seg når man kun får halvparten av oppmerksomheten? Blir det da en slags konkurranse mellom person og mobiltelefon? Hva er gøyest? Hva er viktigst?

    Jeg er iallfall så glad for at når jeg er med menneskene som betyr mest for meg, vier vi all vår oppmerksomhet til å lytte, forstå den andre personen og være tilstede i øyeblikket. For det er da de gode samtalene kan blomstre.

    Rosebad

    Bursdagsbarnet 20 år! Ja, Emma er tilbake :-D

    Veldig kjekt og morsomt. Utrolig nok har gruppen min i Latin-Amerika-studier blitt tildelt samme sted som Emma har vært i tre uker. Det er en liten landsby noen timer nord som heter Lagartillo. Der finnes ingen mobildekning eller internett.

    I min gruppe er Emilio (nicaraguansk) og to andre norske jenter fra klassen. Vi skal være i en uke. Hører at maten er helt nydelig, så jeg ser virkelig frem til en uke med mat, natur, nye vennskap og utvidet ordforråd.

    Vi skal bo hos en nicaraguansk familie, og undersøke noen problemstillinger vi selv har laget. Når vi kommer tilbake på skolen uken etter, skal alle presentere sine funn.

    Besos!

    • 23.03.2017
    • 3 Kommentarer
  • La vida en Nicaragua



    Vi var på omvisning på Flor de Caña fabrikken hvor de lager rom. Smaksprøver og kjøretur i golfbil.

    Mimmi, guiden og jeg

    Livet i León er fint. Jeg har fått gode rutiner med skole på dagtid, fika med Mimmi og dansing mandag til torsdag kl 1800. Jeg går på bachata og salsakurs og jeg liker det så godt.

    Ettersom vi er 75 skandinavere her, treffer man på kjentfolk hvor enn man går, butikken, restauranter, bassenget osv. Så det er veldig koselig og jeg føler meg veldig trygg. León er også en veldig populær turistby med haugevis av backpackere.

    Med tanke på spansken og opplevelsen her tilbringer jeg mest tid med nicaraguanere. Mimmi og jeg prater stort sett spansk sammen, og vi kommer som regel i prat med lokale når vi spiser ute eller går på barer. Jeg finner også på mye på egenhånd, og gjør det jeg føler for. Enten det er å gå ut og spise, gå på café eller i parken. Hjemme snakker jeg med vertsfamilien hver dag og omtrent alt jeg hører på av musikk er spansk.

    Nicaragua er det fattigste landet i latinamerika etter Haiti og det merkes på mange måter. Man ser en del folk som sover på gaten, tigger og sniffer lim. Det er også mye lommetyveri men så lenge man er observang går det bra. Innimellom forsvinner vannet eller elektisiteten i noen timer, men alt dette har vært veldig lett å tilpasse seg for det kommer jo tilbake etter en stund.

    Nå er sommerferien over for nicaraguanerne og det er mye liv på universitetet nå. Til nå har det omtrent kun vært oss.

    Mimmi og jeg skal reise til Karibien i påsken den 6 april. Vi skal fly til Costa Rica og så ta fly videre til Den Dominikanske Republikk. Der skal vi bo hos noen bekjente :)

    Folkedans åpningsdagen på universitetet

    Fika i tregården til Mimmi. Og ja, jeg går i bukse selv om det er 36 grader. Holder enda på å venne meg mer til det. På gaten og i offentlighet føler jeg meg mye mer respektert ved å kle meg i "vanlige klær". Klamt blir det uansett shorts eller bukse. De nicaraguanske studentene og de lokale kler seg i langbukser. Som utlending skiller man seg da enda mer ut hvis man går i "sydenklær" hehe.

    Peruansk restaurant, nydelig sjømat.

    Un beso

    • 18.03.2017
    • 2 Kommentarer
  • Svømmetur i Vulkankrater



    Deilig frokost med Emma før hun dro

    Momotombo vulkanen

    Vulkankrateret vi badet i:

    Mine morsomme nicaraguanske venner: Karelia, Jorge Emilio, meg, María Alejandra og Miurel. Noen av dem studerer jus og sosialt arbeid, så tar de faget latinamerikastudier sammen med oss. Interessant fag hvor vi lærer om historie, samfunn og kultur.

    Hull i gulvet på taxien.

    Nydelig mat på studiesenteret. Bønner, ris, guacamole, maiskake, salsa og bananchips (det er så mange typer bananer her, middagsbanan, søt banan osv.)

    Vi har skole hver dag. Fagene vi har er : gramatica, redacción og Latin-Amerika-Studier. Alt er på spansk og lærerne er engasjerte og det motiverer oss veldig.

    Etter lønsj har vi gjerne noen timers pause før ettermiddagsgruppen. Da drar jeg ofte hjem til Mimmi og vi fikar lite (som de gjør i Sverige). Kaffe og sjokoladestykket under var fikan i går :-)

    I ettermiddagsgruppen er vi er seks stk og vi ler så mye med de ulike oppgavene vi gjør. Vi diskuterer tekster vi har lest og av og til har vi litt rollespill. Læreren Maria er så søt!

    Un beso!

    • 07.03.2017
    • 2 Kommentarer
  • Museo de la revolución



    Mimmi og jeg har vært veldig kulturelle i det siste. Denne uken var vi på to museer.

    Vi lærer mye om Nicaraguas historie i timen. Utrolig spennende.

    På revolusjonsmuseet hadde vi en helt surrealistisk opplevelse. Kjempehøy salsamusikk fra noen digre høytalere. Guiden løftet opp bilder fra gulvet gjennom omvisningen. Vi kunne knapt høre oss selv tenke med den musikken. Hahaha.

    Katedralen og man kan se vulkanen Momotombo (midt på bildet langt unna).

    Nydelige quesadillas fra en bod på gaten.

    Utsikt fra Museo de mitos y leyendas (Museum for myter og legender).

    Mangotre til venstre.

    • 01.03.2017
    • 2 Kommentarer



  • hits